Etymologisk kommer ordet undertrykkelse fra det latinske “repressionis” og refererer til både handlingen og effekten av undertrykkelse, med betydningen av vilkårlig makt for å forhindre utøvelse av en handling eller å straffe den hvis handlingen allerede er utført. Å være seg selv betyr å ha evnen til å uttrykke tanker og følelser på en påståelig måte, det vil si å ha makten til å få frem det som er i seg selv, uten undertrykkelse.
I psykoanalyse er undertrykkelse det individet oppbevarer i bevisstløs fordi det er noe som gjør vondt eller fordømmer ham. Det er et beskyttelsesmiddel som personen bruker ufrivillig for å unngå lidelse, så han "glemmer" visse handlinger som han har sett, hørt eller utført, eller umoralske eller ulovlige ideer; men likevel vises de vanligvis i drømmene sine eller i bestemte handlinger, følelser eller reaksjoner som det er vanskelig for dem å forklare.
Undertrykkelse er en forsvarsmekanisme som består i å utvise ønsker, følelser eller tanker fra bevisstheten.
For Freud var undertrykkelse en strategi for å gjøre uakseptabelt mentalt innhold bevisstløs. For eksempel kan en person med veldig religiøse ideer, i motsetning til en annen person som vekker sitt seksuelle ønske, kanskje ikke gjenkjenne i seg selv de minste fysiologiske meldingene som kroppen hans sender ham.
I politikken kan undertrykkelse være lovlig (når det er innrammet i grunnloven) eller ulovlig (statlige eller parastatale krefter handler uten respekt for loven og begår forbrytelser i sine handlinger). Generelt innebærer undertrykkelse en viss mengde vold.
Målet med undertrykkelse er å forhindre at en gruppe mennesker skader rettighetene til andre undersåtter eller deltar i ulovlig praksis. Når undertrykkelsen overstiger de juridiske grensene, er undertrykkerne selv de som havner i ulovlighet og opphever legitime rettigheter som ytringsfrihet eller demonstrasjon.
Seksuell undertrykkelse kan være ufrivillig eller ubevisst knyttet til denne ubevisste undertrykkelsen, som genererer en følelse av skyld; eller det kan være religiøst eller etisk, og i slike tilfeller frivillig eller som et krav fra en moralsk eller religiøs autoritet som kan sammenfalle med politikken i de landene der religiøse lover gjelder som juridiske normer.
