Derealisering er en endring i individets miljø, der verden rundt dem virker uvirkelig eller ukjent. I depersonaliseringsforstyrrelse er det en forvrengning i oppfatningen av ens egen kropp, følelser og tanker. Personen føler seg fremmed for ham, som om de ikke tilhører ham. De føler ofte kroppene sine som om de var ute av en automat eller en robot, som om de så den utenfra, som i en drøm eller en film.
Derealisering vises i den merkelige følelsen som subjektet opplever når man observerer virkeligheten gjennom et slags grå slør som gjør utseendet vanskelig og stjeler skarphet selv i dagslys. Det er som om personen er plassert bak glasset og ikke kan ha direkte kontakt, en nær opplevelse av selve virkeligheten.
Derealiseringssymptomer består av følelsen av å være koblet fra miljøet (mennesker, gjenstander eller møbler), noe som virker uvirkelig. Personen kan føle seg som om de er i en drøm eller er nedsenket i tåke eller som om en glassvegg eller et slør skiller dem fra omgivelsene. Verden fremstår som livløs, fargeløs eller kunstig. Verden kan virke forvrengt. For eksempel kan gjenstander virke uklare eller uvanlig klare eller flate, eller større eller mindre enn de faktisk er. Lyder kan virke høyere eller mykere enn de er. Den tiden kan virke altfor sakte eller for fort.
Disse symptomene gir nesten alltid stort ubehag. For noen mennesker er de uutholdelige. Angst og depresjon er vanlig. Mange frykter at symptomene er et resultat av irreversible hjerneskader Mange er bekymret for deres faktiske eksistens eller sjekker gjentatte ganger for å se om deres oppfatninger er reelle.
Stress, en forverret tilstand av depresjon eller angst, et nytt miljø eller overstimulering, og søvnmangel kan gjøre symptomene verre.
Symptomene er ofte vedvarende. Er det mulig at:
- Gjenta i episoder (hos omtrent en tredjedel av personer).
- Det forekommer kontinuerlig (hos omtrent en tredjedel av menneskene).
- Bli kontinuerlig (hos omtrent en tredjedel av menneskene).
Folk har ofte store problemer med å beskrive symptomene sine og tror eller frykter at de blir galne. Imidlertid er de alltid klar over at deres opplevelser av frakobling ikke er reelle, men bare refleksjoner av deres følelser. Denne bevisstheten om sykdom er det som skiller depersonaliseringsforstyrrelse fra psykotisk lidelse. Mennesker med psykotisk lidelse mangler kunnskap om sykdommen.
Behandling av derealiseringsforstyrrelse: Psykoterapi, noen ganger angstdempende midler og antidepressiva. Derealiseringsforstyrrelse kan løse seg uten behandling. Behandling er bare indikert hvis sykdommen er vedvarende, repeterende eller forårsaker alvorlig ubehag.
