Som tiden gikk, ulike intellektuelle fokusert på grundig revisjon av økonomiske og politiske modeller som dominerte verden. Dermed utviklet de ulike ideologier som fungerte som en slags veiledning for hvordan en nasjon virkelig skulle adresseres, avhengig av selvfølgelig borgernes eller herskernes interesser. På denne måten ble bemerkelsesverdige filosofier født, som sosialisme, kapitalisme, kommunisme og andre. Innenfor dette skiller den marxistiske skolen seg ut, som viser sitt eget politiske og økonomiske mønster, som i stor grad avviser kapitalismen.
Det “kommersielle overskuddet” er også et begrep som ble etablert i den marxistiske økonomien, der det snakkes om fortjenesten samlet inn av kommersielle kapitalister, industrikapitalister og små produsenter. På samme måte er det en del av den såkalte kommersielle kapitalen, investeringene som gjøres på det kommersielle feltet, som kun deltar i sirkulasjonssfæren (transformasjon av monetær kapital til kommersiell kapital og omvendt).
I motsetning til kapitalistisk fortjeneste øker ikke handelsfortjeneste verdien på det handlede produktet på noen måte. Handelskapitalistene oppretter et tall på forhånd, som må gjenvinnes og legges til fortjenesten som vil oppnås ved raskt salg av produktet; dette trekker i at individet oppnår gjennomsnittlig eller generell fortjeneste. Marx understreker det faktum at prisen på produkter produsert på industrielt nivå i det kommersielle området vanligvis økes, noe som tilfører litt mer enn verdien den ble kjøpt med, og tvert imot prisene på varer produsert av små produsenter.